Utakknemlig flyktningfamilie i Karasjok

Den fryktelige og langvarige krigen i Syria har kostet ufattelig mange menneskeliv, og millioner har flyktet fra sine hjem.

Det eksisterer ingen tvil om at den brutale krigen har medført ufattelig mye menneskelig lidelse.

Men åpenbart kan det likevel ikke ha vært så helt ille for alle flyktningene.

For familien Ibrahim kan det i alle fall ikke ha vært ille å være i en flyktningeleir i Libanon.
Familien som har syv barn ble flydd inn til Karasjok, men har ikke klart å finne seg til rette.

De har fått tak over hodet i det som ser ut til å være et fint hus. Barna går på skole. De får mat, klær, trygghet, ganske sikkert helsehjelp om de trenger. Alt hva de trenger faktisk.

Men det er ikke bra nok.
For i Karasjok er det mørkt, det er kaldt, de ser ikke solen, de er ensomme.
En familie på ni er altså ensomme.... og barna gråter hver dag.
De vil tilbake til flyktningeleiren i Libanon, hvor det er sol og varmt, barna kan leke ute hele dagen.
Noe som altså synes mer attraktivt enn et fint hus, hyggelige naboer, skolegang, trygghet, mat og klær.

Da er det bare en ting å si.
God tur.

Det er sikkert mange reelle flyktninger som mer enn gjerne vil bytte plass med denne utakknemlige familien.

2 kommentarer

Frøydis Falch Urbye

09.02.2017 kl.14:30

Hei Jan Roar! Jeg er journalist i den samiske avisen Ságat, som først omtalte saken i et lengre intervju. Jeg forstår at du blir oppbrakt over «utakknemligheten» som kommer frem i både NRK, nettavisen, iFinnmark og på document.no. Jeg ber deg likevel være kritisk til det du leser, da det ikke alltid er den hele og fulle sannheten som kommer frem. Jeg deler derfor min Facebookstatus med deg, som jeg skrev etter at jeg ble klar over at flere medier hadde snappet opp saken.

Kjære iFinnmark, NRK, Nettavisen og document.no.

Det handler ikke om været. Det handler om en fortvilet familie som hverken kan norsk eller engelsk, bosatt i en kommune uten tolk. Som sier de hverken får vinterklær, barnehageplass, norskopplæring eller tannlegetimer. Dette vet jeg fordi jeg tok med meg en arabisktalende fyr jeg tilfeldigvis møtte og banket på døra deres.

Vi snakket lenge.

Jeg fikk servert te.

Dere har rett, Mohammed og Jlella klaget på både mørket og kulden. Akkurat som jeg gjør hver gang jeg snakker med mine venner sørpå. Men å vinkle på været og samtidig droppe å fortelle resten av historien er ikke journalistikk. Det ukritisk produksjon av nett-trollføde.

Jan Roar Hatlem

09.02.2017 kl.14:48

Frøydis Falch Urbye: Hvor mye av dette får de i flyktningeleiren i Libanon?
Norge, og Karasjok, har stilt opp med bopel, trygghet, mat, skolegang m.m.
Hvorfor betyr dette ikke noe da?

Skriv en ny kommentar

Jan Roar Hatlem

Jan Roar Hatlem

46, Flora

Mann som venter på midtlivskrisen. Interessert i mangt og mye, meninger om mangt og mye, og sikkert langt ute på viddene i mange tilfeller. Fotball- og bokseentusiast, mine lag er Liverpool, Florø Fotball, Barcelona og Viking.

Kategorier

Arkiv

hits